Wennesland - a heartbeat for the art beat

"Lenge før noen overhodet tenkte tanken at den billedproduksjon som foregikk i parker og gater i San Francisco fra slutten av 1950-tallet og i de tidlige 1960-årene hadde noen verdi, ja lenge før den overhodet fikk navn, var det en lege der i byen som så lenger enn til den legemlige helse. Han så en ung etter-krigsgenerasjon som søkte et alternativ. Det var en generasjon som ble budt oppvekstvilkår under sterk velstandsvekst og med sterke politiske rivninger.

I USA var den unge generasjonens oppmerksomhet rettet mot landets politiske ledelse og deres evne til å klare omstillingen til freden. Europa var delt i to. USA hadde tatt i mot store deler av Europas kunstneriske og intellektuelle elite. Beatgenerasjonens kunstnere og forfattere levde i en av de mest skjellsettende perioder i amerikansk historie, preget av den kalde krigen og McCarthys heksejakt på kommunister, frykten for atombomben og total utslettelse, kampen for ytringsfrihet og de svartes borgerrettigheter. Det var også en åndsfattig og materialistisk tid da “the establishment” lukket øynene for problemene i sin hektiske jakt på status-symboler og pengemakt.

Dette var lenge før USAs Vietnam-politikk ble ei hengemyr uten sidestykke, og flere år før Scott McKenzie sang «If you’re going to San Francisco, be sure to wear some flowers in your hair». Men det var samtidig med at verden for første gang hørte Allen Ginsbergs banebrytende lesninger av egne dikt. Den mest berømte (av diktet Howl) skjedde 13. oktober 1955 på arrangementet Six Gallery Reading, nettopp i San Francisco.
Et par av verselinjene hos Scott McKenzie samler i en sum hva som var i ferd med å skje: All across the nation, such a strange vibration, people in motion. There’s a whole generation with a new explanation, people in motion.

Et folk i bevegelse, en hel generasjon i bevegelse! Blant dem som var i ferd med å sette seg i bevegelse var noen unge kunstnere som gjennom bilder søkte å finne en ny vei. De søkte en ny vei for seg selv og for kunsten. Tyngdepunktet var i ferd med å flytte fra øst til vest. Kunstmetropolen New York, som hadde vært en sydende smeltedigel for en kunstnerisk radikalisering av europeisk modernisme, var i ferd med å tape hegemoniet til solskinnsstaten i vest.

Midt i begivenhetenes sentrum var en norsk lege, Reidar Wennesland fra Kristiansand. Han var blant de første som så hva som var i ferd med å skje! Reidar Wennesland møtte disse kunstnerne når de trengte legehjelp. Det gjorde de ofte, som følge av deres eksperimentelle livsførsel. De hadde hørt at det fantes en lege som aksepterte kunst som betaling for legetjenestene sine. Og han skjønte at dette var det eneste de kunne betale ham med.

Var det klarsyn fra Reidar Wenneslands side eller utslag av filantropisk uegennytte? Svaret er antakelig like sammensatt og gåtefullt som personen Wennesland kan fortone seg som. Resultatet av hans innsats er imidlertid ikke gåtefullt. Det har vi midt i blant oss: Verdens største samling av beatkunst utenfor USAs grenser er her, i Kristiansand! Vi har fått en arv å forvalte via en lege som samlet på kunst verden ikke hadde sett maken til, og det før den ble anerkjent og fikk betegnelsen beat art. Det forplikter. Vi har ingen annen mulighet enn å gjenfinne dr. Reidar Wenneslands heart beat for the art beat."

Øystein Laundal