Lawrence Ferlinghetti

Lawrence Ferlinghetti er beatkulturens ”renessansemenneske” og i dag, et halvt hundre år etter at den først slo igjennom, dens ”Grand Old Man” – poet, billedkunstner, utgiver og bokhandler.
Ferlinghetti, av italiensk-portugisisk-sefardisk avstamning, ble født i Yonkers, New York, i 1919. Like etter fødselen ble moren innlagt på en psykiatrisk institusjon og sønnen ble oppforstret i Frankrike. Etter fem år vendte han tilbake til New York, der han kunne begynne å lære engelsk. Han har beskrevet seg selv som ung som en konvensjonell ”American boy” med karriere i speiderbevegelsen, men opplevde også livet som vagabond og tjuvpassasjer på de transkontinentale godstogene i 30-årene. Samtidig lærte han som student på University of North Carolina den moderne litteraturens mestere å kjenne – Ernest Hemingway, John Dos Passos, William Faulkner og Thomas Wolfe. Under krigen tjenestegjorde han som offiser og fartøysjef i den amerikanske marinen. Seks uker etter at atombomben falt over Nagasaki besøkte han byen og så på nært hold atomkrigens redsler.

Etter krigen fullførte Ferlinghetti sin utdannelse på Columbia University i New York og Sorbonne i Paris der han tok sin doktorgrad på en avhandling om byen som symbol i moderne litteratur. I Paris traff han også Kenneth Rexroth, en amerikansk forfatter, kunstner og politisk aktivist, som gjorde ham oppmerksom på den voksende ”San Francisco-renessansen” på USAs vestkyst og oppfordret ham til å flytte dit. Ferlinghetti fulgte oppfordringen og ble raskt en sentral skikkelse i byens radikale kulturliv som poet, kunstkritiker og grunnlegger av den etter hvert så berømte paperback-bokhandelen City Lights – oppkalt etter Chaplins film - i bydelen North Beach. (Her bodde også den norske legen Reidar Wennesland fra Kristiansand, som siden skulle donere sin store samling av ”Beatkunst” til Katedralskolen i Kristiansand og Høgskolen i Agder.) City Lights – beskrevet av Ferlinghetti selv som en ”two-bit, one-room bookstore” – utviklet seg snart til et mekka for kunstnerbohemer, poeter og intellektuelle. I 1955 grunnla han et forlag med samme navn og begynte å gi ut den kjente Pocket Book Series. Serien skulle snart komme til å omfatte en rekke amerikanske og internasjonale avantgard-diktere. Da Ginsbergs ”Howl” kom ut i 1956 som nr. 4 i serien, ble Ferlinghetti anmeldt for utgivelse av et utuktig skrift og stilt for retten. Rettssaken førte til full frifinnelse og skaffet den gryende beatkulturen mye gratis publisitet.

På 60-tallet ble Ferlinghetti en kjent skikkelse i Californias radikale motkultur. Han kjøpte også en hytteeiendom i villmarksområdet Big Sur og utviklet etter hvert stor interesse for økologi og miljøvern. Foruten å være en produktiv poet og billedkunstner var han en aktiv forkjemper for liberale saker i kultur og politikk. Ferlinghetti har mottatt en rekke priser og utmerkelser. Han er også medlem av The American Academi of Arts and Letters. I 1998 ble han utnevnt til San Franciscos første ærespoet (”P oet Laureate”).

Som kunstner og forfatter har Lawrence Ferlinghetti vært aktiv i en rekke media og kunstformer – poesi og prosa, billedkunst, film og teater, kunstkritikk og essayistikk. Hans bilder vises i gallerier over hele verden og stilles regelmessig ut i George Krevski-galleriet i San Francisco. Best kjent er han likevel som lyriker. A Coney Island of My Mind (1958) er en de mest solgte lyrikksamlingene i USA noensinne og kommer fremdeles i nye opplag. Den illustrerer godt de mest typiske trekkene ved Ferlinghettis poesi – hverdagslige, jordnære tema og en muntlig, folkelig stil, men også med fantasifulle, surrealistiske innslag. Selv når tonen er alvorlig, ligger gjerne humoren på lur. Flere av diktene er skrevet for å fremføres til jazz-akkompagnement. Ofte kombineres det lyriske og det politiske, men uten at diktene blir polemiske eller ideologiske. Hans kunstsyn er utpreget demokratisk og anti-elitært, selv kaller han seg gjerne ”folkets røst” – ”the voice of the people.”

Ferlinghetti har utgitt en rekke enkeltbøker og en større samling, These Are My Rivers: New and Selected Poems 1955-1993. Men også i senere har det kommet nye diktsamlinger, bl.a. A Far Rockaway of the Heart (1997) – en direkte oppfølger til A Coney Island of My Mind – og Americus Book I (2004), den siste har han selv beskrevet som ”part documentary…part personal epic.” I skrift og tale fortsetter han å være en utrettelig forkjemper for liberale saker og verdier som naturvern, trykkefrihet, pasifisme og anti-militarisme.