Gary Snyder

Gary Snyder er beatkulturens Henry David Thoreau – dens økofilosof, ”grønne poet” og mest systematiske utforsker av ikke-vestlig spiritualitet.

Snyder ble født i San Francisco i 1930 og vokste opp i det nordvestlige hjørnet av USA, i statene Washington og Oregon. Oppvekstårene brakte ham i nær kontakt med natur, jordbruk, kroppsarbeid og lokale indianerkulturer, erfaringer som har preget både hans liv og litterære produksjon siden. Etter fullført B.A. grad i antropologi på Reed College i Portland, Oregon, i 1951 studerte han orientalske språk på University of California, Berkeley, samtidig som han lærte seg Zen meditasjon og arbeidet som sjømann, skogs- og kaiarbeider. I 1955 møtte han Allen Ginsberg og Jack Kerouac og deltok aktivt i den såkalte ”San Francisco renessansen.” I oktober samme år opptrådte han sammen med Ginsberg og flere andre i den legendariske diktopplesningen i Six Gallery i San Francisco. Dette miljøet er skildret i Kerouacs roman The Dharma Bums (1958) der Snyder er lett gjenkjennelig som modell for en av hovedpersonene, Japhy Ryder.

I en tiårsperiode fra 1965 oppholdt Snyder seg Østen, særlig i Japan der han studerte Zen Buddhisme i to klostre. I denne perioden kom også hans to første diktsamlinger ut, Riprap (1959) og Myths and Texts (1960). Da han vendte tilbake til California, ble han en aktiv deltaker i 60- og 70-årenes radikale motkultur, samtidig som han gav ut nye samlinger av dikt og prosa. Mest kjent av disse er diktsamlingen Turtle Island (1974), som innbrakte Snyder Pulitzer prisen året etter. I 1971 flyttet han med sin familie til Sierra Nevada fjellene, der de sammen med venner bygde et hus etter japanske bygningstradisjoner og tradisjonene til de amerikanske indianerne. Foruten å fortsette sin egen litterære produksjon – senere diktsamlinger omfatter Axe Handles (1983), Mountains and Rivers (1996) og Danger on Peaks (2004) - har Snyder i en årrekke undervist i litteratur og ”wilderness thought” ved University of California, Davis, der han nå er emeritus professor. Han er tildelt en rekke priser og er siden 1987 medlem av The American Academy of Arts and Letters.

Snyder har hatt en lang karriere som poet, essayist, oversetter, pedagog og miljøaktivist. Hans produksjon – oversatt til mer enn 20 språk – kombinerer det akademiske med det kontemplative og religiøse erfaringer med respekt for praktisk arbeid. Sine inspirasjonskilder har han funnet i så vel biologi som Østens spiritualitet og indianernes kultur. Snyders tenkning gjennomsyres av en grunnleggende respekt for naturen, jordens økosystemer og urbefolkningenes sosiale fellesskap. Men selv om den er dypt kritisk til vestlig konsumkultur og industriell rovdrift på naturressursene, er den ikke naivt ”primitivistisk,” anti-teknologisk eller anti-urban. Det som understrekes er misbruket og overforbruket av naturen og ubalansen mellom natur og kultur i moderne vestlig sivilisasjon, særlig i Nord-Amerika.

Som poet har Snyder øst av mange og varierte inspirasjonskilder – Walt Whitman, Ezra Pound, William Carlos Williams, Østens haiku-diktere og andre orientalske kunstformer. Hans poetikk finner uttrykk i bildet fra titteldiktet i debutsamlingen (”Riprap”) - diktet som en menneskeskapt sti gjennom et villmarkslandskap, møysommelig satt i ord som steinsettingen i stiene Snyder var med på å lage i skogene og fjellene i det amerikanske vesten. Formelt varierer de mellom korte, knappe dikt til lange sekvenser av fri assosiasjon. De uttrykker en grunnleggende tillit til ordene og deres ordnende funksjon. Vokabularet er konkret og enkelt og reflekterer poetens respekt for fakta og fysiske detaljer. Likeledes bæres diktene av et sterkt ønske om klarhet og skarpe krystalliseringer av sansede øyeblikk. Fra samlingen Regarding Wave (1969) merkes et mer lyrisk, emosjonelt stemingsleie og mer direkte bruk av erfaringer fra familielivet og nærmiljøet. Miljøengasjementet utvikler seg også fra mer protestpregede dikt til en modnere og dypere økopoesi, som i titteldiktet fra Axe Handles om naturlig, organisk formidling av tradisjonell kunnskap mellom generasjonene. I flere essaysamlinger – som The Practice of the Wild (1990) – reflekterer Snyder over emner som poesi, natur, miljø, religion og kultur. Et bredt utvalg av hans produksjon er tilgjengelig i The Gary Snyder Reader (1999).